Juletorsk og strutsebiff - tradisjoner og påfunn

Jeg har aldri vært noe glad i ribbe og nå har jeg vent mannen av med det og. Riktignok håper han vi skal få det borte og det unner jeg han. Vi har laget våre egne juletradisjoner. Lillejulaften settes garn og juleaften drar vi opp juletorsken. Det er ikke alltid det er en ekte torsk, men det vi får opp i båten blir raskt omdøpt. I år var vi heldige og fikk en ekte torsk i perfekt størrelse.Det er en kald fornøyelse og på hjemturen blir barna ganske kritiske til denne tradisjonen. Jeg sier de vil se tilbake på dette med stor glede, men det kan de ikke helt forestille seg.En annen juletradisjon er gang rundt juletreet med naboene.

Etterpå byr nærmeste nabo på gløgg og julegrøt i lavvo med vedfyring. En utrolig fin tradisjon spør du meg.

I dag på førstedag har vi kost oss med struts. En velsmakende og morsom variant, men det blir neppe tradisjon. Duken blir det.Mor har brodert juleduk til oss og den prøvde vi for første gang i dag. Lekker! Lysestaken i messing var sjuåringens julegave til pappa. Hun var svært stolt over å ha handlet inn julegavene selv og denne får sin selvfølgelige plass på bordet hvert eneste år framover.

Kjøkkenhage på orkesterplass

Til og med kjøkkenhagen er nå på plass. Jeg har aldri sett en kjøkkenhage med finere beliggenhet, om jeg skal si det selv. Da tenker jeg på at det er så åpent og nært sjøen samtidig som det er en lun krok der den er plassert mellom den japanske åsen og hytta. Plattingen til høyre på bildet under. Det ble en litt for stor "gårdsplass". Jeg liker ikke for store utflytende arealer som jeg ikke vet hva jeg skal bruke til. Før-bildet:Ideen om kjøkkenhage dukket opp. Bygger'n var ikke vond og be, og mens vi var på handletur på Bauhaus gjorde han dette.

Mor spanderte på meg betongkrukke formet som en bønne på Bauhaus. Riktig lekker og den passer perfekt ved dette hjørnet. Det gikk med en hel sekk leca og noen kilo med blomsterløk. Aprikostreet mitt havnet også her. Det viste seg at det tiltenkte stedet for aprikostreet var alt for vått. Leirejord og manglende drenering. Det er vel høyrisiko å plassere et ømtålig tre i potte, men siden jeg ellers har et ordinært liv, er det greit med litt spenning i hagen!

Bygger'n murte opp et kar for urter like ved spiseplassen og grillplassen. Nå ligger alt til rette for å selv kunne hente "det grønne alibi" til grillmiddagen!

Sahara

Foran hytta er det et område jeg kaller "Sahara"Her er det sol hele dagen. Tørt som i en ørken. Her skal jeg plante busker og høye stauder som kan greie seg selv. Jeg skal velge vekster som grenser mot det ville. Ja, jeg har sanket en del frø av ville vekster som kongelys, nattlys og gullris. Regner med de vil klare seg her og ikke være fremmed i omgivelsene. Målet er at det ikke skal se beplantet ut, men litt engaktig ut.Hvis jeg klarer å holde meg i skinnet da.. Her har vi allerede plumpet ut i det og falt for fristelsen til å sette narcissløk. Det vil nok ikke se ut som de har havnet der helt av seg selv.

Nå er den viktigste planten på plass

Endelig i gang med å plante. Den første planten jeg kjøpte var Rosa Helena Lykkefund. En honningrose er perfekt på hytta. Glemte å ta et ordentlig bilde, men den er plassert her på vestsida på hytta. Den grønne tusten i bakgrunnen..
Og når jeg først var i gang kjøpte jeg noen stauder til "båtbeddet" i forgrunnen. Nå står det Strandveronika, søyleblom og Heuchera.

Min japanske ås

Ideen til den japanske åsen kom på hagemessen på Lillestrøm i 2008. Se her. Heldigvis hadde vi "mjukmasser" nok til å gjøre et forsøk. Åsen gjør at området rundt hytta blir litt skjerma mot gangstien. Det setter mannen min pris på. For meg er det viktig å få litt terreng. Selv etter 20 år på flatlandet har jeg ikke forsonet meg med at det er så flatt.

Kjernen i åsen er gammel sjøleire. Oppå har vi lagt sandblandet jord som vi har fått tilkjørt.

Den japanske åsen på messa var dekt av mose. Det greier vi ikke å få til i solsteiken og sjøspruten her. Så da måtte vi velge noe annet for å få åsen grønn. Beplantinga ble valgt utifra hva vi har for mye av i hagen hjemme. Da ble det Geranium Ingwersens variety og Iris germanica. De blomstrer på en tid da vi ikke har noe glede av det hjemme, rundt 20. juni. Vi har alltid ferie rett etter skolestart. Håper å få mer ut av det her. Barna anekterte et område på toppen av åsen og krevde å få steintrapp opp ditt. Det ordnet de to steinmenneskene i familien, Bygger'n og Beia.

Steinrøysa

Ja, nå er jeg inne i en aktiv bloggeperiode. Det skyldes noe så banalt som en forkjølelse som stopper all annen aktivitet. Jeg fortsetter derfor med å presentere bilder fra sommerens og høstens hytteprosjekter. Detaljer som bar overkropp avslører at bildene ikke stammer fra oktober. Her vil jeg vise fram steinrøysa foran hytta. I bakgrunnen på bildet har også vårt eksterne og midlertidige vedlager kommet med. Ikke akkurat en pryd for øyet!Vi har en høydeforskjell på hyttetomta på ett par meter. Dette har jeg prøvd å fremheve så godt jeg har kunnet da jeg synes det er kjempekjedelig med flat tomt. Gravemaskinmennesker har en tendens til å prøve å få alt til å se flatt ut, men vår Mathias har forstått at her var vi ute etter det motsatte. Det er 1,2 meter i høydeforskjell mellom lemmen over grøfta (i bakgrunnen på det øverste bildet) og på nivået rett utenfor hytta som ligger til høyre utenfor det samme bildet. På bildet ser høydeforskjellene litt mindre ut synes jeg.Bilde 2. Her står jeg nederst og tar bilde oppover (jeg har snudd meg i forhold til det føste bildet). I bakgrunnen ser du den "japanske åsen". I øvre høyre bildekant skimtes den åpne grøften som skiller vårt mer private område fra fellesområdet. Jeg kaller grøften "Floden". Min sønn er derfor forundret over at det ikke er større vannføring. Hele familien har vært på mose og einerjakt. Resultatet skimtes mellom steinene i "Steinrøysa".Hele området er organisert som borettslag. Vi eier derfor egentlig ingenting annet enn rettigheten til å bruke hytta. Grøften er anlagt av hytteforeningen langs de eksisterende stiene som går foran hytta vår. Det er derfor naturlig å avgrense vårt uteområde mot denne.

Inn i skogen

Tur i bøkeskogen. Og i løvskogen

Midt inni skogen langt fra nærmeste tettsted ligger denne kolerakirkegården.

Saltstenkede omgivelser

Deilig å ha sjøen så nært og tilgjengelig. Når som helst sette seg i kajakken eller motorbåten.

Men likevel kunne gå til sengs i seng som står stille og slippe å sitte ankervakt dersom det er dårlig vær.

Dansplatting

Ja, dette er i Sverige, så her lå det faktisk en dansplatting nede ved sjøen før. Fasinerende. Plattingen ble fint buet og med flere nivå. Dette er allerede barnas yndligsplass for ballspill og lek. Og min for morgenkaffe. Plattingen er i sibirsk lerk slik som hytta. Vi skal ikke behandle det, bare la det gråne. Bygger'n har vært så omtenksom at han har slipt ned alle kanter og skruehull. Godt å ikke få flis i foten når en går her på bare føtter. En annen ting som er bra er at vi drar inn mye mindre møkk nå. Med en gang synes jeg plattingen var alt for lang. På siden dere ser her er den faktisk åtte meter lang og den fortsetter enda fem meter rundt hjørnet. Men en kan vel vende seg til å ha det romslig og åpent.

Inspirasjon

Asters vokser vilt på stranden. Fin kontrast til mørk tang på bildet her. Tåler tydligvis mye saltvann (antar den er med på halofillista til Potentilla) Dette vokser også vilt like nedfor oss. Står sammen med slåpe som har blå bær. Ligner en allminnelig hekkplante, men jeg vet ikke hvilken.

Et morsomt stilleben fra Gullholmen. Min datter ønsker seg en slik postkasse, og jeg ønsker meg en slik sko.

Enda mer fra Gullholmen...

Smugkikk inn i en hage der de har samme smak som meg. Fin kombinasjon av vill og temmet.

Ja, her tror jeg sågar de har plantet sedum og mose mellom steinene. Kanskje ikke det som tåler mest slitasje, men en kan jo hoppe fra stein til stein.

Baksiden

Bak hytta blir det stort sett gress. Siden hver enhet på hytteområde bare har ca 300 m2 til rådighet, kan vi ikke breie oss for mye ut med svære hageanlegg. Men gress funker bra, og det blir hengende sammen med en slette der barna på området kan leke og spille ball.

Det elektriske buskas

Ikke visste jeg at det var nødvendig å plassere strømskapet for hele området på den mest synlige og iøyefallende plassen. Og verken den eller pumpestasjonen for septiken faller veldig naturlig inn i min hage. Den japanske åsen skjuler pumpestasjonen fra hytta. Rundt strømskapet må jeg plante et buskas som kamuflere. Ikke lett å se de spede spirene, men her står det både syrin, rosa rugosa, krossved og utenfor bildet et epletre og en solbærbusk. Håper epletreet overlever flyttingen fra byhagen og trives i nye omgivelser. Det er et familietre som har blitt skadet av takras, tørke og skygge. Kanskje det kan tenke seg å sette frukt i sine nye omgivelser?

Sedumtak på hytta

Vi kom alt for sent igang med legging av taket. Først i midten av september skjedde det. Det tok en dag å handle inn og rigge. Selve taket ble lagt i løpet av en dag. Jeg tok bit for bit for at det ikke skulle blåse bort etterhvert. Ett lag med gamle gardiner og tepper, så to centimeter gjødslet og kalket torv og så kom småplantene på plass. Disse var dyrket fram på kokusmatte på plattingen hjemme. Frøa kommer fra Jelitto i Tyskland.

Resultatet ble noe glissent. Jeg regner med at det vil ta minst ett år før dette er sammenvokst.

Vi overlot taket til seg selv en uke. Da vi kom på hytta i høstferien sa en forbipasserende til meg før jeg hadde kommet ut av bilen at taket var blåst av. Og ganske riktig, flere kvadratmeter i vestre hjørne der kulingen tar, var skrelt vekk. Jeg ble så forskrekka at det ikke ble noe bilde av elendigheten. Det kostet oss noen timer ekstrainnsats for å reparere og erstatte det som var borte. Vi sikret taket for vinteren med bærnetting og lekter. Ikke noe vakkert syn, men det er nødvendig når vi må overlate taket til naturkreftene uten ettersyn.

Lærdommen så langt er at september er feil tid å anlegge tak. Sedumen må rote seg og bli mer sammenhengende før høstværet setter inn. Videre er torv ett alt for løst og lettflygende matriale. Vanlig jord er bedre. På de vi erstattet brukte vi plantejord. Den holder bedre på fuktigheten når den er nylagt og taket ligger mer i ro. Håper jeg. Prosessen med å ale opp planter på terassen hjemme var heller ikke uproblematisk. Det ble for mye vann og for mange snegler. Vi var på ferie i fem uker og det var bare flaks at det fremdeles var noe grønt igjen. Det ble mye ugress i sådden. Planen var å flytte sedumen i begynnelsen av juli, men da var det alt for vått til å flyttes på. Det samme var tilfelle i månedskifte august til september som var neste mulighet. Derfor ble det langt utpå høsten før taket ble lagt. Likevel er jeg ikke noe skeptisk på å gå på det framre taket neste år. Jeg vil da legge på tekstiler og plantejord, deretter plante en del innsankede sedumplanter og supplere med direktesådd. Dette vil jeg gjøre i juni. Det største problemet nå er at mannen min har mistet trua og ikke er innstilt på mer hjemmegjort. Han vil kjøpe ferdig. Jeg kan nesten ikke tro hva jeg hører!

Begge tror vi resultatet vil bli fint, bare se på prøvefeltet på drivhuset hjemme.

Vest er best

Det var lettest å ta fatt på vestsida av hytta. Planen er å ha to - tre meter med grus og kullerstein ut fra hytteveggen. Noen små bed for å mjuke opp. Nabohytta ligger bare 10 meter unna så her er det ingen grunn til å breie seg ut. Vi har bedre plass på de andre sidene.Gravemaskinmannen la ut duk og en haug naturgrus som var lett og få utover.

Seinere en gang skal vi lage et lite utekjøkken i bakkant der den lave muren stikker ut på bildet under.Det viste seg at mannen og minsten hadde interesse og evner for stein. Jeg har lenge vært steingal og har samlet kullerstein i ett år allerede. På grunn av forskjellige byggefaser har jeg flytta steinsamlinga tre ganger. Det blir mange tonnemeter med forflytting. Nå var det godt å få sterke hjelpende hender. Mine to hjelpere hentet større stein på "supermarkedet" (les steinrøysa oppi bakken). Disse kom raskt på plass.Vateret var flittig i bruk uten at vi følte oss så bundet av det. Da kvelden kom var mye gjort. De to runde søppelbøttene i sink fant jeg i skogen. Gravemaskinmannen satte de på plass. I den ene skal jeg ha honningrose og i den andre en gul klematis. Etterhvert skal de klatre seg over på takutspringet og støttestolpen til venstre i bildet under.

De første staudene fikk plass i "båt-bedet". Bedet ble mindre enn planlagt så det ble et jolle-bed. Se under.

Gravemaskin og dumper på første feriedag

Trippel flaks. Først fikk vi 100 m3 med løsmasser av kommunen. Så fikk vi gravemaskin med fører til å komme midt i juli. Så fikk vi store steiner av en hyttenabo. Gravemaskinen flyttet rundt på masser og steiner i to dager. Når han reiste så det ut som jeg hadde planlagt. Æh, nesten da. Det gjenstår noe beplanting før alt ser ut som i mitt hode.

Steinene brukte vi til å kle skråningen foran hytta. Det ble stein till overs og det brukte vi på taket av jordkjelleren. Flotte steiner i alt fra rødt til grønnt! Bak hytta skal det "elektriske buskaset" opp rundt EL-skapet. Her blir det hovedsaklig stedlige vekster. Krossved, syrin og rosa rugosa. Hytteforeningen skal drenere på oversiden av vegen. Da blir det mindre preg av sump her! I dag renner vannet ned fra fjellet, over vegen og ned på oss. Så skal vi legge på et tynt lag med bedre jord og så gress. Planen min om et skyggebed (kalt dødskyggens dal i hageplanen min) blir det ikke noe av da hytta bare kaster 2 m med skygge på sommeren. Det er et poeng for hytteforeningen at hver hytte ikke lager den private sonen for stor. Derfor kommer vi ikke til å gjøre så mye på baksiden. Rett ut for skyvedøren blir det en "utkikksplass" i samme høyde som gulvet inne. Her sitter også vi litt på utstilling, men noe beplantning skal gjøre at vi kan være litt mer skjermet. Ikke lett å se, men på dette hjørnet av hytta skal terrenget være litt lavere og vi skal ha en slags nedsenket spiseplass. Ved siden av gravemaskinen ser dere det som ble min "japanske ås". Den er ganske svær, ihverfall svær nok for meg. Den har to rygger og tre egger. Som om ikke det var nok anla mannen og dattera mi en steintrapp opp til det barna annekterte som sin private hage på toppen. Bilder fra seinere i prosessen følger....