Han er sliten etter en lang økt i Sverige. Nå blir han hjemme en hel uke, før den siste byggesjauen før jul. Hytta er så og si ferdig. Jeg er kjempeglad for det, men først og fremst glad for å ha han hjemme igjen. Ungene jubler over litt tiltak på aktivitetsfronten.
Jeg var aldri ensom. Men det føltes av og til slik, og en kveld tok jeg ensomhetstesten i VG. Jeg scoret null, og fikk bekrefta at å være sliten er noe helt annet enn å være ensom. Det å ikke orke å ta kontakt med venner er ikke det samme som å være venneløs. Og det å være for sliten til å prate er ikke det samme som å ikke ha noen å prate med.
Og så kom mor og hjalp meg en uke. Shina opp huset og fylte fryseren med bakverk. Lagde julepynt med ungene og bakte pepperkaker. Det gjorde underverker.Så nå er den lange, harde høsten over for min del. Nå surfer jeg inn til jul.
Det ble ikke flere turer til veslehuset enn nødvendig. Utedo på sommeren er ok, men om vinteren er det en prøvelse. Utsikten er det ikke noe å si på.
Det blir flott utsikt fra doen i hytta vi bygger og. Naboen ler av meg som har trumfet igjennom glassdør inn til do. Det er da innlysende med den utsikten! Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å sitte på utstilling, og skal ordne den saken greit.
Og til slutt kom vi oss til sjøen...
Jeg lengter etter deg. Når du reiser blir du alt for lenge borte. Jeg savner varmen, latteren, fargene og den varme vinden.
Jeg var på hagemessa i Lillestrøm i vår. Da så jeg denne japanske åsen fra 
Det er fremdeles ikke noe som minner om hage i Sverige. Hva gjør det når naturen er slik som dette?
